Hva gjør Finn.no til en av Norges ledende plattformtjenester?

I de to siste innleggene har vi hatt fokus på kunstig intelligens og gått mer i dybden på de ulike teknologiene. I dag skal vi fortsatt holde oss digitalt og snakke litt om plattformen Finn.no. Finn.no AS er en norsk markedsplass på nett som formidler ulike typer annonser og tjenester for privatpersoner og bedrifter. Selskapet ble etablert i mars 2000. (Wikipedia, 2021)

Hva er en plattformtjeneste?
Plattformer er digitale tjenester som gjør omfattende bruk av ulike datainnsamling teknologier for å skreddersy det etter brukerens behov og ønsker (Krokan 2015, s21.) Plattformtjenester handler om forretningsmodeller som skaper verdier via transaksjoner mellom uavhengige grupper, vanligvis mellom konsumenter og produsenter. Det er viktig å få frem at det ikke er teknologien som gjør jobben ved slike forretningsmodeller. Netflix, Ebay, Amazon og Facebook er få av mange eksempler som i dag er en av de mest verdifulle og største plattformene i verden. Siden vi hovedsaklig skal rette oss mot det norske markedet i dette innlegget så kan vi snakke mer om de ulike plattformene vi har i Norge. Vipps, Ruter og Finn er noen av de største plattformene vi har i Norge, og alle tre har det samme til felles. De er lettvinte og brukervennlig som har bidratt til deres vekst. I dag har de fleste en smarttelefon, og kan enkelt laste ned apper man kan ta i bruk uten at man trenger å være bundet til noe. Dette gjør det mulig for brukeren og ta i bruk disse plattformene uansett hvor man er.

Finn.no – Skal du kjøpe eller selge, stort eller smått, så er FINN.no stedet
Finn.no er en digital platform og markedsplass. Finn.no har ganske mange likhetstrekk med tradisjonelle markedsplasser som for eksempel Ebay. Hos Finn.no har privatpersoner og bedrifter mulighet til å selge deres brukte (eller nye) produkter til andre brukere. Slike salg er svært positivt for miljøet og ikke minst bærekraftig. Gjennom årene har Finn.no vokst, noe som først startet som en plattform kun for kjøp av varer, utviklet seg til en plattform for jobbsøkere og bedrifter. Dette er faktorer på hvorfor Finn.no er en av de største plattformene vi finner i Norge i dag. Ikke minst så er Finn.no gratis, lettvint og brukervennlig. En privatperson trenger kun å opprette en bruker, deretter søke etter produkter de har lyst på, eller opprette en annonse for noe man ønsker å selge. Det er mulighet for å kontakte selger for mer informasjon eller diskutering av pris.

Målgruppe
Finn.no, som mange andre markedsplasser har en ganske bred målgruppe. Dette er fordi det ikke er rettet mot enten alder eller kjønn. Her finner man mye ulikt og man kan si at målgruppen retter seg mot de som liker å være bærekraftig og er opptatt av miljøet. Finn.no er jo tross alt en plattformtjeneste for gjenbruk og kjøp og/eller salg av brukte varer.

Aktører
Hovedbrukere for Finn.no er først og fremst kjøpere og selgere. En selger legger ut et produkt/tjeneste de ønsker å selge, kjøperen kontakter selgeren og gjør en handel. Som jeg nevnte tidligere så er dette en gratis plattform å bruke, men hvordan tjener Finn.no penger? Det er flere ulike måter Finn.no tjener penger og dette gjør de via rubrikkvirksomhet. Finn.no kan blant annet tjene penger på reklamer de har på nettsiden, brukere kan betale en ekstra sum for å få flere trykk på annonsen sin for raskere salg, og til slutt tjener Finn.no på at bedrifter legger ut annonser.

Prisoversikten kan vi se her. https://www.finn.no/prisoversikt

Transaksjonskostnader
Transaksjonskostnader vil si ulike kostnader som utspiller seg mellom bedriften og kunden. Dette er kostnader som alle ressursene som inngår for å gjennomføre en handel, noe som fører til at bedrifter som tar i bruk dette kan senke transaksjonskostnadene sine. (Krokan 2015, s56). De ressurser som går inn i å velge de beste, rimeligste eller tryggeste produktene er hva som kalles for transaksjonskostnader (Krokan 2013, 69). Det er 6 steg som er med på å senke transaksjonskostnadene til forbrukeren. Disse skal jeg bruke til å forklare hvordan Finn.no effektiviserer transaksjonskostnadene på en bedre måte enn ved et tradisjonelt marked.

• Søkekostnadene: Handler om å finne frem de aktuelle alternativene, og tiden og ressursene man bruker på å finne de beste alternativene for produktet/tjenesten du ønsker. Søkemotoren til Finn.no er svært praktisk og oversiktlig som gjør det lett for brukeren å finne frem effektivt.
  
  Oversiktlig søkemotor, bildet hentet fra Finn.no
• Informasjonskostnadene: Handler om hvordan man finner mer detaljert informasjon om produktet/tjenesten man ønsker. Dette finner man som regel når man trykker på annonsen og leser beskrivelsen selgeren har skrevet. Dette er enkelt å finne frem til og ganske synlig.
• Forhandlingskostnadene: Handler om avslutningsprossesen når man har gjort et salg eller kjøp på Finn.no. Dette kan være pruting av pris, hvordan produktet skal bli levert eller generell informasjon. Som jeg nevnte over så kan man kontakte selgeren direkte som gjør det mulig å forhandle med engang.
• Beslutningskostnadene: Handler om hvilken beslutning man tar når man velger å kjøpe et produkt fra en selger på Finn.no. Mest sannsynlig så vil produktet kjøperen ønsker å kjøpe være brukt, og her må man ta beslutninger med tanke på kravene du har. Fyller det brukte produktet alle kravene du har, og ikke minst kvaliteten.
• Evalueringskostnadene: Dette er noe som oppstår etter at produktet er kjøpt. Fikk man levert det forventede produktet? Ble produktet levert som avtalt? Finn.no har et vurderingssystem som gjør det mulig for en kjøper eller selger å gi en vurdering på en skala fra 1-10 med tanke på hvordan handelen gikk. Dette kan være med på å bygge tillit kjøpere og selgere har for hverandre.
  
  Eksempler på vurderinger jeg har fått, skjermdump fra Finn.no/vurderinger
• Tvangskostnadene: Handler om at det finnes muligheter for å få tilbake pengene etter et kjøp. Her ligger ansvaret mellom kjøper og selger, ikke Finn.no. Dette skyldes at Finn.no ikke har et betalingssystem. Finn.no har et rapporteringssystem som gjør det mulig for brukeren å rapportere slike hendelser om det noen gang skulle oppstå.

Personlig erfaring
Jeg har nå brukt Finn.no i over 10 år og har kun gode erfaringer. Det skyldes hvor brukervennlig plattformen er og hvor enkelt det er å finne hva man ønsker.

Referanser
https://estudie.no/digital-plattform/

https://no.wikipedia.org/wiki/Finn.no

Krokan, Arne. 2015: Det friksjonsfrie samfunn: om utvikling av nye digitale tjenester. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi: digitale tjenester og sosiale mediers økonomi. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.